Årsaker og virkninger av koloniseringen

India lå under det britiske imperiet i flere år etter starten av 1800-tallet. Storbritannia var veldig stolt over dams koloni i India, og landet ble etter hvert kalt «The Jewel in the Crown», som et symbol på at det var den mest inntektsbringende kolonien i det britiske imperiet. Det ble bygd jernbaner, kanaler, havneanlegg, broer og veier. De bygd jernbaner slik at de fikk troppene sine til å frakte eksport- og importhandelen raskere. Det ble startet flere gruvedrift og industri, og ble mer tilgjengelig for vann ved jordbruksarealene. De fikk mer tilgang til råvarer som for eksempel, te, bomull, hvete, sukker og oljefrø som de fikk solgt. Under kolonitiden fikk de én større andel av verdens kapitalinvestering, og ble bygd skole- og helsevesener. Det ble også lagd medisiner og vaksiner. Men britene mistet kontrollen ovenfor India av krig og massemord. Koloniseringen fikk mest negativ virkning i Amerika og Afrika, fordi millioner av innfødte døde av nye sykdommer eller ble ofre for slavehandel.

Kilder:

http://historievg2.cappelendamm.no/c187046/sammendrag/vis.html?tid=204769

http://3pb-historie.wikispaces.com/Koloniseringen+av+India

Artikkelen "Imperiets lyse sider"

Utviklingen de siste 200 årene

 

1.      Hva har skjedd med verdens befolkning og levestandard de siste 200 årene? (graf)

2.      Hva var forventet levealder i Norge i 1800? Hva er den i dag? (graf)

3.      Hva har skjedd med CO2 utslipp de siste 200 årene? (graf)

4.      Hvilket land stod for mest CO2 utslipp i 1820? (graf)

5.      Hva har ført til denne utviklingen?

Fra før-industrielt samfunn til industrisamfunn

 

6.      Hvilke forandringer skjedde i tekstilindustrien i England fra midten av 1700-tallet?

Fra midten av 1700-tallet hadde britene hatt en lang tradisjon som produsent og eksportør av klær gjennom det såkalte forlagssystemet. Og var det meste av skogen på de britiske øyer for lengst hogd ned. Trekull var derfor mangelvare. Men det fantes store forekomster av steinkull.

7.      Hvordan livnærte flertallet av folk seg før den industrielle revolusjon?

 

8.      Hvordan ble arbeid utført før den industrielle revolusjon og hvordan skiller det seg fra tiden etter? (s.12)

Da ble nesten alt arbeidet utført med muskelkraft fra mennesker og dyr og ved hjelp av vann og vindkraft.

9.      Hvilke energikilder ble brukt for å erstatte muskelkraft (først) (senere )?

10.  Hvorfor var ny teknologi i jordbruket viktig for at industrialisering vokste frem? (s.17-18)

Jordbruket ble effektivt, godseiere fikk mer makt og større fortjeneste, og stor gruppe eiendomsløse mennesker måtte selge sin arbeidskraft i byene.

11.  Hvorfor var befolkningsveksten viktig for at industrialisering vokste frem? (s.16-17)

Befolkningsveksten særlig i England, i forkant av utviklingen ellers i verden. På de britiske øyer var det sju millioner mennesker i 1700 og 21 millioner i 1850. tidligere hadde det vært en langsom befolkningsvekst avbrutt av perioder der dødeligheten var høyere enn fødselshyppigheten, og folketallet gikk ned. Etter 1750 sank dødeligheten dramatisk, særlig barnedødeligheten, og befolkningen steg voldsomt og uten tilbakefall. 

12.  Forklar hvorfor kolonisering var en viktig grunn til at industrialisering vokste frem? (s.19-21, 100)

 

13.  Forklar hvilken betydning slaver hadde for industrialiseringen. (21-22)

Britenes sterke industrielle framgang var på flere måter knyttet til den omfattende slavehandel og slaveriet. Arbeidet på bomullsplantasjene, og på sukkerplantasjen, ble det brukt mellom 10 til 15 millioner Afrikanske slaver.

14.  Hva betyr urbanisering og hvorfor førte industrialiseringen til dette? (s.22-23)

15.  Hvordan ble arbeiderne behandlet av fabrikkeiere? (s.24-25)

16.  Hva menes med et klassesamfunn og hvorfor førte industrialiseringen til dette? (s.26-27,102-104)

17.  Hvilke nye transportmidler ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet og hvilken betydning hadde det? (98)

18.  Hvilke nye kommunikasjonsmidler ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet og hvilken betydning hadde det? (s.97)

19.  Hva er sammenhengen mellom industrialisering og at 60 millioner europeere utvandret fra Europa i perioden 1814-1914. (101)

20.  Forklar hva bildene under har med Den industrielle revolusjon å gjøre:

Årsaker til- og virkninger av den industrielle revolusjon.

·         Forklar årsaker til at den industrielle revolusjon startet.

·         Les s.22-29 og 110-111 og lag en oversikt over positive og negative virkninger av industrialiseringen.

·         Ekstra for de som sikter mot minst en 5er: Les igjennom kildene på s. 91-92. Bruk kildene og det du har lest til å begrunne om du støtter pessimistene eller optimistene sitt syn på den industrielle revolusjon. Trekk inn både et kortidsperspektiv og et langtidsperspektiv.

1.      Hvem hadde stemmerett i Norge i 1814?

Alle borgere som var fylt eller skulle fylle 25 år i det året valget skulle holder, ha bodd i Norge i minst fem år. I tillegg måtte det være embetsmenn, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år. Du fikk også stemme hvis du var kjøpstadsborger eller eide fast eiendom. Det var også bare menn som fikk stemme som fylte de ovennevnte kriteriene.

2.      Hvordan har befolkningsutviklingen vært i Norge de siste 250 årene? Hva er årsakene til endringer?

I 1655, mens Norge enda var i union med Danmark, bodde det ca. 440 000 innbyggere, mens i 1822 hadde folketallet passert en million. Mens situasjonen forbedret seg, økte også befolkningen, og i de neste millionene ble passert i 1890, 1942 og 1975. Fem millioner ble passert i 2012, og i dag, 2015, er det ca. 5 084 000 mennesker i Norge.

3.      Når og hvor begynte industrialiseringen i Norge?

Industrialiseringen i Norge begynte etter at Grunnloven var på plass, og det var i 1814. Industrialiseringen begynte i de to største byene, Bergen og Kristiania, og spredte seg til andre deler av landet.

4.      Hvordan var arbeidsforholdene for arbeiderne i industrien på 1800-tallet? Vis til eksempler fra tegneserien.

Arbeidsforholdene var mye dårligere enn det er i dag – de måtte jobbe i 20 timer, og de hadde helsefarlig jobb. I tillegg var lønnen i forhold til arbeidstiden og tryggheten, lav, slik at arbeiderne fikk ikke så mye som de fortjente. Men til slutt begynte arbeiderne å demonstrere, og fikk til slutt gjennom sine krav etter harde forhandlinger og flere lockouts.

5.      Hva kjempet arbeiderbevegelsen for på 1800-tallet?

Det var en tid preget av harde konflikter. Redusering av arbeidstid stod sentral da fagorganisasjonene tok form. Mot slutten av hundre tallet lover som beskyttet arbeidere mot ulykker og helsefarer innført innen enkelte sektorer.

6.      Hva var spesielt med Den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889? Hvorfor var det streik?

Lønnskutt utløste den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 kjempet 273 arbeidere steiker. Kampen mot lange arbeidsdager og helseskadelige forhold stod også sentralt.

7.      Hvilke partier ble dannet på slutten av 1800-tallet og hvilket talte arbeiderens sak?

Det var Høyre, venstre og Arbeidspartiet. Det var Arbeiderpartiet som talte arbeidernes sak.

8.      Hvilke rettigheter fikk arbeiderne utover 1900-tallet?

-          Jobbe mindre

-          Ferie

-          Sykepenger

-          Trygge arbeidersteder

-          Like behandling

 

9.      Hvilken begrunnelse brukte Einar Gerhardsen for å forsvare husmor rollen? Hvor mange kvinner var yrkesaktive i 1960? (se s. 401 i læreboka)

Mor tok seg av huset og barna. Det var helt utenkelig at mor skulle gå på arbeid og tjene “egne” penger. Alltid var mor der når vi trengte henne, og det var ikke sjelden. Det var en ryddig

10.  Hva gikk kvinnekampen på 1970-tallet ut på?

Fra 60-tallet økte antallet kvinner i utdanning og i arbeidslivet. I 70- årene var besatt av kvinner, ofte som deltidsstillinger. I 1970 ble arbeidstid for skiftarbeid satt ned til 40 timer per uke.

11.  Hvordan fremstilles arbeidsmiljølovens historie i tegneserien? Hvem tror du står bak tegneserien? Er den politisk “farget”?

 

 

 

 

 

Norge ble “gitt friheten i gave” i 1814

Oppgave: Flere historikere har hevdet at Norge ble “gitt friheten i gave” i 1814. Det vil si at den nyvunne friheten ikke først og fremst skyldtes nordmennenes egen innsats, men var et resultat av ytre omstendigheter. Finn argumenter for og i mot dette synet.

 

I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. Derfor mener flere historikere at Norge ble “gitt friheten i gave” i 1814. Det vil si at den nyvunne friheten ikke først og fremst skyldtes nordmennenes egen innsats, men var et resultat av ytre omstendigheter. I denne teksten skal jeg prøve å argumenter for og i mot dette synet.

 

 

 

 kilder:
https://snl.no/1814/Det_selvstendige_Norges_f%C3%B8dsel
http://kovshistfil-opplysningstid.wikispaces.com/Friheten+i+gave%3F
http://www.ideeromfrihet.no/1991-7-sorensen.php
http://www.apollon.uio.no/artikler/2001/hvavitror.html

Opplysningstiden i Danmark-Norge  

 

sammendrag om dine inntrykk av Danmark-Norge mot slutten av 1700-tallet (politisk, sosialt, kulturelt, økonomisk).

Tiden mellom slutten av 1600-tallet og år 1800 blir kalt opplysningstiden i Europa og Nord-Amerika. Opplysningsfolk var opptatt av frihet, fornuft og framskritt. Opplysningstidens tenkere mente at mennesket ved hjelp av kunnskap ville skape en bedre verden. De møtte motstand fra kirken og eneveldige herskere, fordi mange av dem var kritiske til kirkens makt og eneveldet som styreform. De mest kjente opplysningsfilosofene var John Locke, Montesquieu, Voltaire, Rousseau.

Filmen “En Kongelig Affære (2012)” handler om det fascinerende trekantforholdet mellom Christian VII, Johann Friedrich Struensee og Caroline Mathilda på begynnelsen av 1770-årene. Christian VII, er den sinnssyke kongen av Danmark, som blir gift med den unge engelskfødte dronningen av Danmark, Caroline Mathilda. De får ett barn, og lever hver for seg i slottet. Kongen av Danmark reiser for en lang periode fra dronning. Når han kommer tilbake blir han mer deprimert. På grunn av kongens mentalt ustabilt, får han en tysk livlege Johann Friedrich Struensee, som innleder en lidenskapelig affære med den unge dronningen av Danmark-Norge. Han bruker samtidig båndet til kongen til å foreta moderne lover etter opplysningstidens prinsipper. Han er en opplysningsmann. Det vil si at han er kritisk til enevelde som styresett og opptatt av menneskerettigheter og tro på vitenskapen.

Det er store forskjeller mellom fattige og rike. Folket er delt inn i sosiale klasser, som man er født inn i, livet ut. Kongen har all makt (enevelde). Filmen skildrer tiden rett før den franske revolusjonen i 1789, som skapte en stor samfunnsomveltning i Europa, som førte til et nytt menneskesyn og veien mot demokratisk styresett. Vi kan legge merke til det som kjennetegner opplysningstiden i ulike scener i filmen.

kilde:

http://historienet.no/files/bonnier-his/bp_restricted_download_files/hi_no_04_140319_struensee.pdf

http://historienet.no/files/bonnier-his/bp_restricted_download_files/hi_no_04_140319_struensee.pdf

Dagsplan nyere historie 10.2   

Avkolonisering (20 min dokumentar BBC: Folkets århundre)

1.     Hva er en koloni? Kolonisering?

Område som tilhører en stat, men som ligger utenfor dens grenser, f.eks. India var tidligere britisk koloni.

Kolonisering er når grupper av mennesker flytter ut på eget initiativ eller en gruppes initiativ for å drive jordbruk eller handel.

2.     Hvilke land hadde kolonier etter 2. verdenskrig?

·         Frankrike

·         Storbritannia

·         Belgia

·         Portugal  

3.     Hva menes med avkolonisering?

En prosess etter 1945 der kolonier i Afrika og Asia er blitt selvstendige land. Forhold både internasjonalt, i de enkelte kolonimaktene og i de enkelte koloniene bidro til politisk frigjøring for svært mange kolonier.

4.     Hva var årsakene til avkoloniseringen og hvordan foregikk det?

De viktigste grunnene til avkolonisering var at de europeiske stormaktene sto svekket tilbake etter andre verdenskrig. I tillegg hadde krigens og nazismens råskap knust mange europeeres forestilling om å være et “opphøyd” folkeslag med rett til å herske over alle andre. I Atlanterhavserklæringen i 1941 het det dessuten at krigen ble ført for å framme demokratiet i verden og for at alle land skulle ha rett til nasjonalt selvstyre. En annen faktor var at Sovjetunionen og USA begge oppmuntret til avkolonisering. Folkets kamp for frihet hadde også stor betydning for avkoloniseringen.

5.     Hvilke virkninger har koloniseringen hatt for landene som ble selvstendige?

Borgerkrigen mellom India og Pakistan, konfliktene i Midtøsten og andre kriger i Afrika.

6.     Fortell om ett av områdene som ble avkolonisert: Hvilket land hadde det som sin koloni? Hvor lenge? Hvordan foregikk avkoloniseringen? Hvordan går det med landet i dag? Se utviklingen til landet på  www.gapminder.org og beskriv utviklingen når det gjelder folketall, inntekt per innbygger og forventet levealder.   

India var en tidlig koloni av Storbritannia fra 1858–1947. Det politiske liv etter andre verdenskrig ble dominert av splittelsen mellom hinduer og muslimer, og spørsmålet om uavhengighet. Muslimene utgjorde rundt 25 % av befolkningen, og disse var redde for å bli satt til side av hinduene i et selvstendig, samlet India. Sikhene i Punjab fryktet imidlertid et islamsk herredømme der, og fyrstene så med uro på et uavhengig, demokratisk India. Den britiske visekongen lord Archibald Wavell forsøkte forgjeves å megle mellom hinduene og muslimene. I februar 1947 ble Lord Mountbatten utnevnt til visekonge, og skulle sørge for britisk tilbaketrekning innen sommeren året etter. For å unngå borgerkrig fikk han både det britiske parlament og begge partene i India med på en umiddelbar opprettelse av to dominions: Den indiske union, med hinduisk majoritet, og Dominionen Pakistan, med majoritet av muslimer.
I dag er India nummer to på verdens største befolkning på 1 173 108 018 med 5198 dollar per innbygger. Forventet levealder er 66 år.

Den kalde krigen

Hva var Trumandoktrinen og Marshallplanen?

Trumandoktrinen er en erklæring som presidenten i USA, Truman ga i 1947. Erklæringen gikk ut på å forsvare de frie landene som ble truet av kommunismen. På grunn av da det var borgerkrig i Hellas (fra 1946-1949) deltok kommunistene i frigjøringen av landet, men etter at krigen var ferdig prøvde de å ta makten i landet.

Marshallplanen var en plan lansert av George Marshall i juni 1947. Planen gikk ut på at USA skulle gi store pengesummer til den europeiske økonomien for å støtte gjenreisningen etter krigen og avhjelpe nød.

Hvilken betydning fikk Cubakrisen?

Cubakrisen gjorde at supermaktene for alvor forsto risikoen ved å bruke kjernefysiske våpen. Dette førte til at det ble gjennomført enkelte tiltak for å fremme avspenningen.

Hva menes med terrorbalanse?

Terrorbalanse er maktbalanse som består i at partene avskrekkes fra angrep på grunn av motpartens gjengjeldelseskraft.

Hva var bakgrunnen for Vietnamkrigen?

Bakgrunnen for Vietnamkrigen var at Vietnam i 1954 ble delt på midten. Den nordlige delen ble styrt av det vietnamesiske kommunistpartiet, mens USA støttet et korrupt diktatur i sør. I den sørlige delen sto forskjellige politiske retninger mot hverandre, og en opprørsbevegelse blant fattige bønder ble støttet av Nord-Vietnam. Ettersom USA støttet regjeringen, ble det krig mellom USA og Nord-Vietnam, som altså støttet opprørerne.

Hvilken rolle spilte Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov for avviklingen av Den kalde krigen?

           

Hva var de indre og ytre årsakene til Sovjetunionens oppløsning?

 

Hva slags syn har historikerne på Den kalde krigen? (se s. 326-327)

 

 

Familieoppgave- Innledning

En kald vinterdag i midten av desember, i 1987....

Cath Senker definerer innvandring slik: “Folkevandring eller migrasjon er at mennesker beveger seg fra et land til et annet, fra en verdensdel til en annen[...]. Alle som flytter på seg, er en migrant.”(Store spørsmål- Innvandring, Cath Senker, Libretto forlag, Oslo 2008).  Oppgaven min går nemlig ut på det: "innvandring". I denne oppgaven skal jeg skrive om “Hvorfor flyttet pappa til Norge? Hva dro han fra, og hva kom han til? På hvilke måter har flyttingen endret live hans?”

Slike spørsmål har jeg alltid lurt på og svarene skal jeg komme meg frem til gjennom denne teksten

 

Familieoppgave- Kilder

Sekundærkilder:

 

• Tilbakeblikk- da pakistanerne kom til Norge, Mahmona Khan, Pax forslag AS, Oslo 2009
• Regnbønnen- et liv i kontraster, Ahsan, Aslam, 2007
• Store spørsmål- Innvandring, Cath Senker, Libretto forlag, Oslo 2008
• Norsk Innvandringshistorie bind 3

Primærkilde:

Faren min

 

Familieoppgave-Intervju

Jeg har valgt å forske på livet til pappa. I denne sammenhengen er mikrokilden faren min.

Mikrohistorie:
Hva heter byen du kommer fra i Pakistan?

Pappa: Jeg ble født og oppvokst i Mehmodabad.

Hvor langt kom du med utdanningen din?

Pappa: Jeg har fullført en master grad i religion, hvor fokuset har vært mest på Islam.

Hvor gammel var du når du kom til Norge?

Pappa: Jeg var 22 år gammel da jeg kom til Norge. Jeg reiste 18. desember 1987 fra Mehmodabad og var i Norge 21. desember 1987.

Hva var hovedårsaken til at du kom til Norge?

Pappa: Hovedårsaken var å sikre bedre fremtid for meg selv, og for familien min (Mor, far, osv.). Jeg var lærer på en ungdomsskole, hvor jeg underviste i religion og urdu. I tillegg hadde vi egen matbutikk og en liten gård, men faren min ønsket å sikre fremtiden min, også til familien, ved å sende meg til Norge, sånn at vi ikke skulle leve i fattigdom videre.

Hva opplevde du i Norge på den tiden?

Det første var språket, som jeg ikke kunne i det hele tatt. I tillegg var jeg veldig dårlig på engelsk. Det var en stor utfordring for meg å kommunisere med de andre på jobben eller med dem jeg delte rom med. Deretter hadde jeg ikke mitt eget hus å bo i. Vi var rundt 15 som måtte dele to rom med hverandre. Det var veldig forskjellige matprodukter, som jeg ikke hadde sett før. Jeg visste ikke hva de var og hvordan de skulle lages.

Hvordan kom du til Norge?

En dag var jeg på jobb og hørte noen gutter som snakket om Oslo. Jeg viste ikke hvor Oslo var, et nytt sted i Pakistan, eller i et annet land. Etter jobben kom jeg hjem om kvelden. Alle satt veldig rolig. Faren min kom til meg og sa "i morgen skal du til Norge.". Han prøvde å forklare meg hvorfor jeg burde reise. Klokka 11 gikk jeg med pappa for å møte medreisende.

Fredag den 18. desember (neste dag), klokka seks tok jeg bussen til Gujarat, for å møte besteforeldrene mine. Etter 4 timer tok jeg toget til Karachi, Pakistan. Lørdag morgen rundt klokka elve var jeg i Karachi. Søndag, 20.desember tok jeg flyet til Hellas, den stanset i to timer, og forsettet til København, Danmark. Og deretter tok jeg neste fly til Fornebo.

                                                Familieoppgave Historie                                                      

Tema: Migrasjon/utvandring

Tittel: Tariqs reise

Tanker: Hvorfor reiste pappaen min til Norge i 1987? Hva var det som gjorde at han forlot hjembygda si? Hvordan reiste han? Hva gjorde han i Norge?

Problemstilling: Hvorfor flyttet pappa til Norge? Hva dro han fra, og hva kom han til? På hvilke måter har flyttingen endret live hanes?