Årsaker og virkninger av koloniseringen

India lå under det britiske imperiet i flere år etter starten av 1800-tallet. Storbritannia var veldig stolt over dams koloni i India, og landet ble etter hvert kalt «The Jewel in the Crown», som et symbol på at det var den mest inntektsbringende kolonien i det britiske imperiet. Det ble bygd jernbaner, kanaler, havneanlegg, broer og veier. De bygd jernbaner slik at de fikk troppene sine til å frakte eksport- og importhandelen raskere. Det ble startet flere gruvedrift og industri, og ble mer tilgjengelig for vann ved jordbruksarealene. De fikk mer tilgang til råvarer som for eksempel, te, bomull, hvete, sukker og oljefrø som de fikk solgt. Under kolonitiden fikk de én større andel av verdens kapitalinvestering, og ble bygd skole- og helsevesener. Det ble også lagd medisiner og vaksiner. Men britene mistet kontrollen ovenfor India av krig og massemord. Koloniseringen fikk mest negativ virkning i Amerika og Afrika, fordi millioner av innfødte døde av nye sykdommer eller ble ofre for slavehandel.

Kilder:

http://historievg2.cappelendamm.no/c187046/sammendrag/vis.html?tid=204769

http://3pb-historie.wikispaces.com/Koloniseringen+av+India

Artikkelen "Imperiets lyse sider"

Utviklingen de siste 200 årene

 

1.      Hva har skjedd med verdens befolkning og levestandard de siste 200 årene? (graf)

2.      Hva var forventet levealder i Norge i 1800? Hva er den i dag? (graf)

3.      Hva har skjedd med CO2 utslipp de siste 200 årene? (graf)

4.      Hvilket land stod for mest CO2 utslipp i 1820? (graf)

5.      Hva har ført til denne utviklingen?

Fra før-industrielt samfunn til industrisamfunn

 

6.      Hvilke forandringer skjedde i tekstilindustrien i England fra midten av 1700-tallet?

Fra midten av 1700-tallet hadde britene hatt en lang tradisjon som produsent og eksportør av klær gjennom det såkalte forlagssystemet. Og var det meste av skogen på de britiske øyer for lengst hogd ned. Trekull var derfor mangelvare. Men det fantes store forekomster av steinkull.

7.      Hvordan livnærte flertallet av folk seg før den industrielle revolusjon?

 

8.      Hvordan ble arbeid utført før den industrielle revolusjon og hvordan skiller det seg fra tiden etter? (s.12)

Da ble nesten alt arbeidet utført med muskelkraft fra mennesker og dyr og ved hjelp av vann og vindkraft.

9.      Hvilke energikilder ble brukt for å erstatte muskelkraft (først) (senere )?

10.  Hvorfor var ny teknologi i jordbruket viktig for at industrialisering vokste frem? (s.17-18)

Jordbruket ble effektivt, godseiere fikk mer makt og større fortjeneste, og stor gruppe eiendomsløse mennesker måtte selge sin arbeidskraft i byene.

11.  Hvorfor var befolkningsveksten viktig for at industrialisering vokste frem? (s.16-17)

Befolkningsveksten særlig i England, i forkant av utviklingen ellers i verden. På de britiske øyer var det sju millioner mennesker i 1700 og 21 millioner i 1850. tidligere hadde det vært en langsom befolkningsvekst avbrutt av perioder der dødeligheten var høyere enn fødselshyppigheten, og folketallet gikk ned. Etter 1750 sank dødeligheten dramatisk, særlig barnedødeligheten, og befolkningen steg voldsomt og uten tilbakefall. 

12.  Forklar hvorfor kolonisering var en viktig grunn til at industrialisering vokste frem? (s.19-21, 100)

 

13.  Forklar hvilken betydning slaver hadde for industrialiseringen. (21-22)

Britenes sterke industrielle framgang var på flere måter knyttet til den omfattende slavehandel og slaveriet. Arbeidet på bomullsplantasjene, og på sukkerplantasjen, ble det brukt mellom 10 til 15 millioner Afrikanske slaver.

14.  Hva betyr urbanisering og hvorfor førte industrialiseringen til dette? (s.22-23)

15.  Hvordan ble arbeiderne behandlet av fabrikkeiere? (s.24-25)

16.  Hva menes med et klassesamfunn og hvorfor førte industrialiseringen til dette? (s.26-27,102-104)

17.  Hvilke nye transportmidler ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet og hvilken betydning hadde det? (98)

18.  Hvilke nye kommunikasjonsmidler ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet og hvilken betydning hadde det? (s.97)

19.  Hva er sammenhengen mellom industrialisering og at 60 millioner europeere utvandret fra Europa i perioden 1814-1914. (101)

20.  Forklar hva bildene under har med Den industrielle revolusjon å gjøre:

Årsaker til- og virkninger av den industrielle revolusjon.

·         Forklar årsaker til at den industrielle revolusjon startet.

·         Les s.22-29 og 110-111 og lag en oversikt over positive og negative virkninger av industrialiseringen.

·         Ekstra for de som sikter mot minst en 5er: Les igjennom kildene på s. 91-92. Bruk kildene og det du har lest til å begrunne om du støtter pessimistene eller optimistene sitt syn på den industrielle revolusjon. Trekk inn både et kortidsperspektiv og et langtidsperspektiv.

1.      Hvem hadde stemmerett i Norge i 1814?

Alle borgere som var fylt eller skulle fylle 25 år i det året valget skulle holder, ha bodd i Norge i minst fem år. I tillegg måtte det være embetsmenn, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år. Du fikk også stemme hvis du var kjøpstadsborger eller eide fast eiendom. Det var også bare menn som fikk stemme som fylte de ovennevnte kriteriene.

2.      Hvordan har befolkningsutviklingen vært i Norge de siste 250 årene? Hva er årsakene til endringer?

I 1655, mens Norge enda var i union med Danmark, bodde det ca. 440 000 innbyggere, mens i 1822 hadde folketallet passert en million. Mens situasjonen forbedret seg, økte også befolkningen, og i de neste millionene ble passert i 1890, 1942 og 1975. Fem millioner ble passert i 2012, og i dag, 2015, er det ca. 5 084 000 mennesker i Norge.

3.      Når og hvor begynte industrialiseringen i Norge?

Industrialiseringen i Norge begynte etter at Grunnloven var på plass, og det var i 1814. Industrialiseringen begynte i de to største byene, Bergen og Kristiania, og spredte seg til andre deler av landet.

4.      Hvordan var arbeidsforholdene for arbeiderne i industrien på 1800-tallet? Vis til eksempler fra tegneserien.

Arbeidsforholdene var mye dårligere enn det er i dag – de måtte jobbe i 20 timer, og de hadde helsefarlig jobb. I tillegg var lønnen i forhold til arbeidstiden og tryggheten, lav, slik at arbeiderne fikk ikke så mye som de fortjente. Men til slutt begynte arbeiderne å demonstrere, og fikk til slutt gjennom sine krav etter harde forhandlinger og flere lockouts.

5.      Hva kjempet arbeiderbevegelsen for på 1800-tallet?

Det var en tid preget av harde konflikter. Redusering av arbeidstid stod sentral da fagorganisasjonene tok form. Mot slutten av hundre tallet lover som beskyttet arbeidere mot ulykker og helsefarer innført innen enkelte sektorer.

6.      Hva var spesielt med Den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889? Hvorfor var det streik?

Lønnskutt utløste den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 kjempet 273 arbeidere steiker. Kampen mot lange arbeidsdager og helseskadelige forhold stod også sentralt.

7.      Hvilke partier ble dannet på slutten av 1800-tallet og hvilket talte arbeiderens sak?

Det var Høyre, venstre og Arbeidspartiet. Det var Arbeiderpartiet som talte arbeidernes sak.

8.      Hvilke rettigheter fikk arbeiderne utover 1900-tallet?

-          Jobbe mindre

-          Ferie

-          Sykepenger

-          Trygge arbeidersteder

-          Like behandling

 

9.      Hvilken begrunnelse brukte Einar Gerhardsen for å forsvare husmor rollen? Hvor mange kvinner var yrkesaktive i 1960? (se s. 401 i læreboka)

Mor tok seg av huset og barna. Det var helt utenkelig at mor skulle gå på arbeid og tjene “egne” penger. Alltid var mor der når vi trengte henne, og det var ikke sjelden. Det var en ryddig

10.  Hva gikk kvinnekampen på 1970-tallet ut på?

Fra 60-tallet økte antallet kvinner i utdanning og i arbeidslivet. I 70- årene var besatt av kvinner, ofte som deltidsstillinger. I 1970 ble arbeidstid for skiftarbeid satt ned til 40 timer per uke.

11.  Hvordan fremstilles arbeidsmiljølovens historie i tegneserien? Hvem tror du står bak tegneserien? Er den politisk “farget”?