1.      Hvem hadde stemmerett i Norge i 1814?

Alle borgere som var fylt eller skulle fylle 25 år i det året valget skulle holder, ha bodd i Norge i minst fem år. I tillegg måtte det være embetsmenn, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år. Du fikk også stemme hvis du var kjøpstadsborger eller eide fast eiendom. Det var også bare menn som fikk stemme som fylte de ovennevnte kriteriene.

2.      Hvordan har befolkningsutviklingen vært i Norge de siste 250 årene? Hva er årsakene til endringer?

I 1655, mens Norge enda var i union med Danmark, bodde det ca. 440 000 innbyggere, mens i 1822 hadde folketallet passert en million. Mens situasjonen forbedret seg, økte også befolkningen, og i de neste millionene ble passert i 1890, 1942 og 1975. Fem millioner ble passert i 2012, og i dag, 2015, er det ca. 5 084 000 mennesker i Norge.

3.      Når og hvor begynte industrialiseringen i Norge?

Industrialiseringen i Norge begynte etter at Grunnloven var på plass, og det var i 1814. Industrialiseringen begynte i de to største byene, Bergen og Kristiania, og spredte seg til andre deler av landet.

4.      Hvordan var arbeidsforholdene for arbeiderne i industrien på 1800-tallet? Vis til eksempler fra tegneserien.

Arbeidsforholdene var mye dårligere enn det er i dag – de måtte jobbe i 20 timer, og de hadde helsefarlig jobb. I tillegg var lønnen i forhold til arbeidstiden og tryggheten, lav, slik at arbeiderne fikk ikke så mye som de fortjente. Men til slutt begynte arbeiderne å demonstrere, og fikk til slutt gjennom sine krav etter harde forhandlinger og flere lockouts.

5.      Hva kjempet arbeiderbevegelsen for på 1800-tallet?

Det var en tid preget av harde konflikter. Redusering av arbeidstid stod sentral da fagorganisasjonene tok form. Mot slutten av hundre tallet lover som beskyttet arbeidere mot ulykker og helsefarer innført innen enkelte sektorer.

6.      Hva var spesielt med Den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889? Hvorfor var det streik?

Lønnskutt utløste den store fyrstikkarbeiderstreiken i 1889 kjempet 273 arbeidere steiker. Kampen mot lange arbeidsdager og helseskadelige forhold stod også sentralt.

7.      Hvilke partier ble dannet på slutten av 1800-tallet og hvilket talte arbeiderens sak?

Det var Høyre, venstre og Arbeidspartiet. Det var Arbeiderpartiet som talte arbeidernes sak.

8.      Hvilke rettigheter fikk arbeiderne utover 1900-tallet?

-          Jobbe mindre

-          Ferie

-          Sykepenger

-          Trygge arbeidersteder

-          Like behandling

 

9.      Hvilken begrunnelse brukte Einar Gerhardsen for å forsvare husmor rollen? Hvor mange kvinner var yrkesaktive i 1960? (se s. 401 i læreboka)

Mor tok seg av huset og barna. Det var helt utenkelig at mor skulle gå på arbeid og tjene “egne” penger. Alltid var mor der når vi trengte henne, og det var ikke sjelden. Det var en ryddig

10.  Hva gikk kvinnekampen på 1970-tallet ut på?

Fra 60-tallet økte antallet kvinner i utdanning og i arbeidslivet. I 70- årene var besatt av kvinner, ofte som deltidsstillinger. I 1970 ble arbeidstid for skiftarbeid satt ned til 40 timer per uke.

11.  Hvordan fremstilles arbeidsmiljølovens historie i tegneserien? Hvem tror du står bak tegneserien? Er den politisk “farget”?