Oppgaver om DDR

1. Hva skjedde med Tyskland etter 2.verdenskrig?

I mai 1945 lå Tyskland i grus - ikke bare i fysisk, men også i moralsk måte. Tyskalnd ble delt i Øst og Vest-Tyskaland.
2. Hvorfor ville ikke Stalin at Tyskland skulle bygges opp igjen etter krigen?

3. Hva var hovedforskjellene på Vest-Tyskland og Øst-Tyskland?

4. Hvorfor ble Berlinmuren bygget?

5. Hva var STASI?
STASI var
6. Hva menes med Glasnost og Perestrojka?

7. Hvorfor ble Berlinmuren åpnet?

8. På hvilke områder var DDR et bra samfunn? På hvilke områder vil du si at DDR ikke
var et bra samfunn?

9. Hvilken rolle spiller Tyskland i Europa i dag.

Studer propagandaplakaten

a)      Hvem holder kosten?

Det er Lenin som holder kosten, og var lederen for kommunistene.

b)      Hvorfor er kosten rød?

Kosten er rød, fordi rød er symbol for kommunistene.

c)       Når og hvor tror dere bildet er lagd? Begrunn svaret.

Bildet ble laget av Viktor Deni i 1920 i Sovjet.

d)      Hvilke samfunnsgrupper “feies vekk”?

De som har på kroner representerer monarki, og han som holder i sekken er kapitalistene, og den siste er presten.

e.      Teksten på bildet kan oversettes med ”Lenin, den nye kosten som koster rent.” Hvorfor feier Lenin bort disse menneskene? Hva er bildets budskap?  Begrunn svaret.

Han feier bort disse menneskene, fordi han mener at de har undertrykket vanlige mennesker.

f.        Tror dere det er motstandere eller tilhengere av kommunismen som har lagd plakaten? Begrunn svaret.

Viktor støttet Lenin

Partiprogram fra mellomkrigstiden

1.      Hva slags kilder er dette?

Det er primære og sekundære-kilder.

2.      Finn sosialistiske og antikapitalistiske tanker i de ulike programmene

ANTIKAPITALISTISKE:
Program A:

-Vi går inn for avskaffelse av arbeidsfrie inntekter.

-All forretningsvirksomhet som er organisert som korporasjoner (faglige sammenslutninger som organiseres av for eksempel arbeidere) må nasjonaliseres.

SOSIALISTISKE:

Program A

      - Vi går inn for reform av utdanningssystemet slik at alle får mulighet til høyere utdanning. Utdanningen må være orientert mot det praktiske liv.

- Vi går inn for frihet for alle religiøse trosbekjennelser

3.      Finn nasjonalistiske og rasistiske synspunkter i de ulike programmene

NASJONALISTISKE:

Program B

- Innvandring må bli forbudt.

- Den som ikke er statsborger, kan bare oppholde seg i Tyskland som gjest og er underkastet fremmedlovgivningen.

RASISTISKE:

 

4.      Hva synes du er bra i de ulike partiprogrammene og hva synes du er dårlig?

Program B er veldig rasistisk.

5.      Hvilke partier (kommunistene, sosialistene, liberalistene, nazistene) tror du hadde de ulike programmene?

Arbeidspartiet

6.      Hvilket parti ville du stemt på?

Program A

LEKSE 22.10.2014

1) Hva var hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien? Hvordan skilte den italienske fascismen og den tyske nazismen seg fra hverandre?

Hovedtrekkene ved den fascistiske ideologien var nasjonalisme, førerdyrking, antidemokrati, antikommunisme, rasisme, imperialisme og voldsbruk.

Italienske fascismen var veldig imperialistiske, og ønsket å få kolonier i Asia. Den tyske fascismen var rasistiske.

2) På hvilken måte kom Mussolini til makten i Italia?

Mussolini kom til makten i Italia ved at 25 000 bevæpnede fascister samlet seg i utkanten av Roma og dro innover mot sentrum. Kongen kunne ikke stole på sine egne tropper fordi mange sympatiserte med fascistene. Derfor fant han det best å be Mussolini danne regjering.

3) Hvordan var den politiske og økonomiske situasjonen i Tyskland under første halvdel av 1920-tallet?

Tyskland måtte ta på seg skylden for første verdenskrig. De måtte betale krigserstatninger til de andre landene, og måtte avgi 13% av sitt landeområde og 10% av sin befolkning. Tyskland fikk ikke lov til å ha flyvåpen og ubåter. I 1918 keiser Wilhelm 2. kapitulerte, og Tyskland ble en republikk.

4) Hvorfor oppnådde nazipartiet (NSDAP) så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene? Hvilke samfunnsgrupper støttet nazistene og hva kan være årsakene til det?

Årsakene til at nazipartiet oppnådde så stor oppslutning ved valgene i begynnelsen av 1930-årene var den økonomiske krisen og den enorme arbeidsløsheten. NSDAP fikk støtte fra alle lag av samfunnet, fra storfinans til bønder, til arbeiderklassen, men kjernevelgerne var den tyske middelklassen.

5) Hva kjennetegnet naziregimet i 1930-årene?

Naziregimet i 1930-årene ble kjennetegnet av at andre partier enn nazipartiet ble forbudt, forfølgelse av kommunister og sosialister, ensretting av pressen, jødeforfølgelse, og avskaffelse av arbeidsledighet.

6) Hva var SA, SS og Gestapo?

Sturmabteilung (SA) brukt til å terrorisere motstandere. SS var en rasistisk eliteorganisasjon som ble slått sammen med politiet og sikkerhetspolitiet. Gestapo var sikkerhetspolitiet i nazityskland.

7) Hva slags menneskesyn hadde nazistene?

Nazistene trodde på ariske rasen skulle være eliterasen og alle som ikke tilhørte eliterasen ble sett ned på, dette gjeldte jøder, sigøynere, fargede og andre minoriteter.  

8) Les s. 246-247 i læreboka. Hva vil det si at nazismen og kommunismen var totalitære ideologier?Hva er likhetene og forskjellene på de to ideologiene og på utviklingen i Tyskland og Sovjetunionen?

Totalitære bevegelser, er bevegelser som vil ha total kontroll over samfunnet og gjennomsyrer det med ideologien sin. Ideologien til de totalitære bevegelsene skulle styre alle sider av menneskenes liv, om det så var økonomi, kultur, familie eller politikk.

kilder: 

PowerPoint presentasjon av lærer

• Film
• Tidslinje 2

Amina og Madeeha

De Glade 20-årene, Børskrakket og New Deal

1. Hvorfor gikk det så bra med USA i 20-årene?
Den første verdenskrig hadde snudd opp ned på den økonomiske situasjonen i verden. USA hadde blitt den nye økonomiske makten. Banker gav lån til sine handelspartnere, i praksis Frankrike, Storbritannia og Russland, siden tyskerne var stengt ute fra havet. Fra USA ble det sendt store mengder industriprodukter, våpen, korn og bomull til Europa. Og ikke minst var prisene gode. Både industri- og jordbruksprodukter gav høye inntekter og svært god fortjeneste.
2. Hvorfor gikk det så dårlig med Tyskland i 20-årene?
Tyskland tok på seg skylden for hele første verdenskrigen. Selv tyskerne som ville ha fred reagerte kraftig på dette. Tyskland måtte betale mye, og samtidig tapte de mye.
3.Hva var årsakene til det økonomiske krakket i USA i 1929?
Hovedårsaken til det økonomiske krakket i USA var at aksjekursene sank drastisk i pris, men ingen ville kjøpe dem. Alle forsøkte i stedet å selge aksjene sine mens de ennå kunne få noe igjen for dem. Fleste av disse gjorde dette med lånte penger. Dette førte til en kunstig høy kurs og dermed også en kunstig høy optimisme.
4. Hvorfor førte børskrakket til en verdensomspennende krise?
USA var den kapitalistiske verdens store kreditor og marked. Både i eksport og import var USA viktige ettersom de kjøpte varer fra andre land og solgte varer. De sluttet også å gi ut lån til andre land.
5. Nevn noen tekniske nyvinninger som fikk betydning for folk flest i mellomkrigstida.Det var biler, kjøleskap, støvsugere, vaskemaskiner, radioer og busser. 
6. Hvordan møtte de europeiske demokratiene den økonomiske krisen?
Den økonomiske verdenskrisen førte til at sterke menn kom til makten i flere europeiske land.
7. Nevn noen av de viktigste tiltakene under New Seal.
President Franklin D. Roosevelt forsøkte å få landet ut av krisen gjennom en aktiv stat som skulle gi folk arbeid og kjøpekraft.

8. Hvilke demokratier klarte seg best gjennom den økonomiske krisen, og hvorfor?


Kilder:
- Informasjon:-

• Dokumentar film
• Tidslinjer 2

- Bilder:-

• https://media.snl.no/system/images/17260/standard_Depression-stock-market-crash-1929_1_.jpg
• http://www.abcnyheter.no/files/images/2009-43/bank.preview.jpg
• http://static.bbc.co.uk/history/img/ic/640/images/resources/people/adolf_hitler.jpg

LEKSE 15.10.2014

      1.            Les "Revolusjonens røst" av Rudolf Nilsen.

                        1.1.            Hva slags kilde er dette?

Det er en primærkilde, fordi Nilsen levde på den tiden og skrev om det han så.

                        1.2.            Hva sier kilden om hvilket syn Rudolf Nilsen hadde på Den russiske revolusjonen?

Han støttet revolusjonen i Russland. Han mente det var behov for klassekamp. Målet for kommunismen var et klasseløst samfunn.

                        1.3.            Hvem var Rudolf Nilsen?

Rudolf Nilsen var kommunist og var medlem i Norges Kommunistiske Parti.

                        1.4.            Hvordan var den politiske og økonomiske situasjonen i Norge på 1920-tallet og 1930-tallet? Bruk læreboka s. 270-275

På 1920-tallet var Norge i en økonomisk krise. I 1919 ble større frykt for kommunismen samtidig som venstresiden i politikken ble sterkere. Arbeiderpartiet ble sosialdemokratisk parti. Etter 1933 begynte økonomien å bedre seg.

      2.            Den britiske historikeren E. H. Carr uttalte følgende om Den russiske revolusjonen:

”Den russiske revolusjonen i 1917 var et vendepunkt i historien (...) Noen vil hilse den som en milepæl i menneskehetens frigjøring fra fortidens undertrykkelse, og andre vil betegne den som en forbrytelse og katastrofe.”

                        2.1.            Hva menes med at Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien?

Den russiske revolusjon var et vendepunkt i historien, fordi den inspirerte mange andre land til å gå i samme retning.

                        2.2.            Hvorfor mener Carr at den både var en “milepæl i menneskehetens frigjøring fra fortidens undertrykkelse, samtidig som den var en forbrytelse og katastrofe”? Finn eksempler som kan underbygge de to argumentene.

Den russiske revolusjonen førte til en spredning av forskjellige idealer som mange hadde ønsket seg, mens den samtidig førte til grufulle totalitære stater verden over som utføre mange grusomheter mot sine befolkninger.

                        2.3.            Hvem var E. H. Carr? Hva slags politisk syn hadde han? Kan hans politiske syn ha påvirket hans oppfatning av Den russiske revolusjonen?

Han var en britisk historiker, og var i stor grad venstreorientert selv om han skiftet politisk syn gjennom livet. Under andre verdenskrig gikk hans politiske meninger stadig mer mot venstre. Politiske synet hans har blitt påvirket på hvordan han ser den russiske revolusjonen, det er jo umulig for et menneske å være totalt rolig.

 

Den russiske revolusjonen, kommunisme, stalinisme

1. Hva slags styreform hadde Russland før revolusjonen?

Russland hadde et tsardømme styreform, eneveldigmaktfør revolusjonen.

2. Hva livnærte de fleste seg av i Russland før revolusjonen i 1917?

De fleste var bønder.

3. Hvordan gikk det med Russland under 1. verdenskrig?

Russland mistst over 2 millioner doldater. De tapte mye under krigen, som førte til demonstrasjoner i landet. De hadde dårlig økonomi, våpen og industri.

4. Hvem var Vladimir Lenin?

Lenin var en russisk revolusjonær politiker. Han var leder for bolsjevikpartiet(kommunistene).

5. Hvordan kom kommunistene til makten?

Bolsjevikene kom til makten og de kalte seg selv for kommunister. De overtok makten gjennom revolusjonen. De hadde folka på sin side ettersom de ville at Russland skulle ut av krigen.

6. Hva var Komintern (Den kommunistiske internasjonalen)?

Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier

7. Hva skjedde med landbruket i Sovjetunionen på 1920 og 1930-tallet?

Små gårder ble slått sammen i håp om mer matproduksjon. Det helt motsatte skjedde, og produksjonen av f. eks korn ble mindre effektiv.

8. Hvordan ble Sovjetunionen en industrinasjon?

Ved å få flere høyt utdannede mennesker, blant annet ingeniører bidro til utviklingen.

9. Hvem var Josef Stalin?

Josef Stalin (1878-1953) var en sovjetisk politiker av georgisk herkomst og sønn av en skomaker. Han var den eneste kommunistiske pioner i Russland som kom fra enkle kår. I 1898 ble han medlem av det nydannede russiske sosialdemokratiske parti. Etter dette kom han til å leve av og for politikken resten av livet.

10. Hva var Moskvaprosessene?

Moskvaprosessene var en massedrapsperiode mellom 1936 og 1938.

11. Hva var GULAG-systemet?

Fangeleirsystemet er kjent under begrepet GULAG, som er forbokstavene i det

Russiske navnet for den sentrale ledelsen av leirene. I Stalin-tiden var rundt 500 leirkomplekser i drift i alle Sovjetunionens tolv tidssoner. Men GULAG var ikke bare

et undertrykkelsessystem. Leirene spilte også en viktig rolle i statens økonomi fordi

internerte fanger som levde under svært dårlige forhold, representerte billig arbeidskraft.

12.  Hva menes med Stalinisme og hvorfor snakker man om dens “dobbeltansikt”?

Stalinisme beskriver Stalins brutale holdninger han førte som strider mot kommunistisk ideolog. Stalinisme karakteriserer Stalins styreform.

13. Hva er kjennetegner kommunismen som ideologi?

Kommunismen er en ideologi bygget på sosialismen og har hentet ideer fra Karl marx. Ideologien går utpå at staten holder styr og makt overfor de viktigste sektorene. Det skal gå ut på likhet og ingen klasse, kulturelle og sosiale forskjeller.

Fortjente Tyskland skylden for 1. verdenskrig?

Første verdenskrig varte fra 1914 til 1918 (4år). Begynnelse av krigen trodde man at det var en rask krig, som kunne ordne opp i stridene. Men allianser gjorde at mange land ble dratt med i krigen. På den ene siden var Tyskland, Østerrike-Ungarn og Bulgaria og på den andre siden var det Serbia, Russland, Frankrike og Storbritania. Det var mye som pågikk på en gang i første verdenskrig. Det er vanskelig å finne en enkelt årsak til krigen, men vi kan peke på mange små faktorer som til sammen førte til krig. Noen av årsaken som sto bak var allianse, økonomi og skuddene i Sarajevo.

Den 28. Juni 1914 ble Franz Ferdinand, kroneprinsen i Østerrike-Ungarn skutt i Sarajevo. Morderen var medlem av "Den Store Hånd", som er en gruppe som arbeidet for å få den serbiske delen av Bosnia inn i staten Serbia. Morderen het Gavrilo Princip (1894–1918) var fra Bosnia som ble hentet av Den sorte hånd. Østerrike-Ungarn gav Serbia skylden.28. Juli erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia.

Da Østerrike-Ungarn gikk krig mot Serbia ble alle de Europeiske stormaktene dratt inn i konflikten. Russland ønsket å beskytte slaviske folk, som gikk inn på Serbisk side. Men Tyskland var mot Russland for å gjøre dette, for det kunne true jernbanen deres. Frankrike ønsket hevn for den tapte krigen i 1871 mot Tyskland, og England likte ikke at Tyskland er et mektig land.
Tyskland og Østerrike-Ungarn tapte krigen. Jeg synes at det var ikke rettferdig at Tyskland fikk all skylden for krigen. Fordi Tyskland var mot Russland av å gå i krig, men etter at Russland var bestemt for å hjelpe Serbia ble Tyskland alliert med Østerrike-Ungarn. England og Frankrike var mot Tyskland, og det var på grunn av sine egen vilje og hevn. I følge "Kilde 5: Den tyske rikskansleren til Østerrike-Ungarn keiser" føler jeg at det var en del Tyskland sin feil også. De burdde ikke ha nevnt om krigen. Derfor så burdde egentlig Tyskland ikke få all skylden for starten av krigen. Det var alle som ønsket, og samtidig fikk alle spilt like store roller i krigen. Jeg mener at det var østerrike-Ungarn, Serbia og ikke minst men også Russland som startet krigen, fordi Østerrike-Ungarn burdde egentlig gå i dybden for å finne ut hvem som drepte Ferdinand, og Serbia burde hjulpet til. Hvis Russland ønsket å spille rolle i denne saken kunne den hjulpet Russland med å finne en løsning. Siden Russland var alliert med Serbia, og Tyskland var sikkert klar over Frankrike og England ønsket Tyskland også å være allierte med noen for å beskytte seg selv og støttet Østerrike-Ungarn, som de gjorde.
kilder:
PowerPoint laget av lærer: 1. verdenskrig
Kilde 5: Den tyske rikskansleren til Østerrike-Ungarn keiser
Kilde 1: Kommisjonenes Konklusjon